lørdag 13. desember 2014

Advent

I advendtstiden venter vi på et av de største mysteriene som har skjedd i menneskehistorien. Gud blir menneske i personen Jesus Kristus. Dette kan vi lese om i Lukas 2,1-12. De vise menn, som vi ikke vet hvor mange de var, bar frem tre gaver til Jesus. Gull røkelse og myrra.

I Sakarja 9,9 hopper vi litt videre frem til påsken, men da ser vi at Jesus er rik på seier, men fattig. Han kommer ridende på en eselfole. Dette er en tanke til reflekson for oss når vi går inn i juletider, vi er etterfølgere av Menneskesønnen, Guds sønn, Immanuel og han var fattig, men rik på seier. I adventstiden blir vi stilt ovenfor en utfordring for å la relasjonen vår til Jesus stikke dypere og bli helere, men verdens adventstid gjør det totalt motsatte, noe som ofte er djevelens verk. Finnes det en travlere tid enn juletiden for folk flest? En sterk motsetning for hva juletiden egentlig handler om.

En annen sak er at Jesus er blitt redusert til en krybbe, mens julenissen har gjort sitt inntog i de fleste kristne hjem. Juletreet bugner med pakker, og de fete rettene dekker bordene våre. Dette er ikke en negativ ting i seg selv, men i Amos 5 blir vi advart mot falsk religion og fester til ære for Gud som egentlig handler mest om oss selv.

La oss ta utfordringen med å gå dypere med Jesus i adventstiden, og la vårt eneste mål være å bli rikere i Kristus, og takke for den uendelige mysteriet at Gud ble menneske for å frelse oss for våre synder og straffen som vi alle hadde. La oss bli forundret over at vi ved Jesu liv har vist oss hvem Gud er, og at han har forsont oss med Gud gjennom sin død på korset. Kolosserne 1,15-23.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar