fredag 23. januar 2015

Hvordan lykkes med karriære og storhet!

Hva får deg opp om morgenen? Hva er drømmen du bærer på i hjertet ditt? Hvilke egenskaper er det du har som er unike, og som fortjener ros? Hvis du skulle rangert deg selv i forhold til dine venner på en skala om hvem som var mest viktig, hvor hadde du satt deg selv? Tenker du mer på dine egne behov, enn andres?












Mange spørsmål på en gang her. Det er lett å miste tråden og bli overvelmet av alle ting jeg ba deg tenke igjennom. Det er forståelig. En vis mann fortalte meg hvordan vi ofte fungerer, og hvordan vi formes som mennesker. Han sa at det vi tenker, styrer det vi føler. Det vi føler, styrer det vi gjør. Det vi gjør, viser hvor hjertet vårt er i praksis. Hvis du går igjennom spørsmålene ovenfor, så kan du få et inntrykk over hva du tenker mest på her i livet. Det vil styre hva du føler, som igjen vil styre hva du gjør, i korte trekk. Hvor er hjertet ditt i praksis? Dette er svært utfordrende til meg selv først og fremst.

Hvis du leser spørsmålene ovenfor en gang til, så vil du se at de er svært "jeg" sentrerte. Det er ofte hovedproblemet. I bibelen står det at vi skal følge Jesus, og da handler det ikke lenger om meg, men om han. (Mark 1,14-17 Matt 4,16)
Vi er ikke lenger ment for å følge vår egen vei, men personen Jesus. (Joh 14,6)
Når Jesus kaller noen, forlater de alt. Det tror jeg er et viktig poeng.

Ofte fungerer jeg som en lommelykt. Jeg har fullt fokus på en ting av gangen, og blir svært interessert i noe, og legger mye krefter ned i det. Livet mitt tar fort mange endringer, og jeg bruker lett mye tid på meg selv, og det som gagner meg best. Det hørres kanskje fint ut, men det ender alltid opp med den samme tomheten, og følelsen av at jeg har bommet på det virkelige livet.

Jesus ber oss oppgi alt, og følge Han. Han demonstrerer et liv hvor Jesus selv forlater sitt perfekte fellesskap med sin Far og den Hellige Ånd, for å komme ned til oss for å tjene, helbrede, lide og ta Guds straff for oss, for at vi skal kunne komme hele og rene fram forran Gud og leve med Ham igjen. Fantastisk!


Vår mester modelerer et liv som går "nedover", og ikke "oppover". Hvis vi ønsker å få, må vi gi. Hvis vi ønsker lykke, må vi gjøre andre glade. Hvis vi ønsker å bli rike, må vi gi bort pengene våre. Hvis vi ønsker frihet, må vi bli alles slave. Guds rike er radikalt opp ned fra det vi er vant til! Faktisk sier Jesus at den som vil bli min disippel må gi avkall på alt! (Joh 13,35, Luk 22,26 Matt 5-7 Lukas 14,33)

Jesus har gjort kirken til sin brud, og vi har fått retten til å bli Guds barn. Tenk på det du! Universets skaper har strekt ut sin hånd med sin sjalu, intense kjærlighet. Han har modelert et liv for oss, og invitert oss inn til seg. Alt vi trenger å gjøre er å si ja til han, og nei til alt annet. Enkelt og greit! Men fryktelig vanskelig i hjertet, er det vel ikke?

Opp ned. Alt sammen. Guds rike er snudd på hodet i forhold til det vi er vant til! Den rike mannen i Markus 10 klarte det ikke, det ble for mye. Guds ironi blir da at for de fattige vil det alltid være lettere å være hans disipler enn for rike. Rikdommen dysser oss fort i "søvn".


Hva er din karriæreretning? Er det en vei mot en fjelltopp hvor alle kan se deg, eller er det en vei nedover i tjeneste?
Så hvis du søker karriære og storhet, så vær alles tjener!

Gud er nådig! Ikke stol på noe annet en Jesus, det holder ikke mål. Det er ikke snakk om å "fortjene" noe hos Gud, men leve det livet Gud har frelst oss til! Jeg snakker først og fremst til meg selv her. Riktig god helg!

tirsdag 20. januar 2015

Preach!

I internettets tid har vi det store privilegium å krympe verden så den kan få plass i lommen vår.
Dette går selvfølgelig ann å utnytte. En skattekiste som åpner seg for oss er tilgangen til forkynnelse som vi vanligvis ikke ville ha fått. Det finnes veldig mye bra det ute, men så finnes det også mye som det kan være like greit å styre unna.

Jeg vil ikke vite noe annet hos dere en Kristus og han korsfestet! (1 kor 2,2)
Evangeliet er det sentrale i livene våre. Stopper du noen gang opp og tenker på hvor stort det er at Jesus kom med nåde til mennesker som ikke fortjente det? Hang på korset og tok alle helvettes straffer som vi fortjente for våre overtredelser, før han sa " det er fullbrakt". Kan vi ane hva han gikk i gjennom? Det er et mysterium på den måte at vi ikke kan vite i dette livet hvor enorm Jesus er!
Ikke nok med det, men han stod opp igjen fra graven. Døden kunne ikke holde han, men måtte gi slipp på han. Ikke nok med DET heller, men han kommer tilbake, og da skal vi bli frigjort til en evighet sammen med Jesus og de troende, og det skal ikke være noe synd mer. Ikke noe ondskap.

Noen forkynnere som har betydd mye for meg er følgende:

David Wilkerson " A call to anguish"


Francis Chan

Tim Keller

Leonard Ravenhill


Ønsker deg en god uke!

søndag 18. januar 2015

Johannes på Patmos

Et vers som er et av de mest feilsiterte versene i det nye testamentet, står skrevet i Johannes Åpenbaring kapittel 3 vers 20. Dette verset blir brukt som en frelsesinvitasjon til mennesker som ikke kjenner Jesus, mens det i sin kontekst dreier seg om noe annet. Slik lyder det.


"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg." 

Johannes ble bortført til øya Patmos. Han ble utstøtt fra samfunnet, fordi de ikke ønsket å ha han rundt seg lenger. Hvilken person var Johannes, siden samfunnet bestemte seg for å sette han på en båt, og kjøre han ut til en øde øy i havet sammen med andre kriminelle? Livet på Patmos var nok preget av ensomhet, sult, smerte, og kanskje kjedsomhet.

Johannes ble forvist pågrunn av vitnesbyrdet om Jesus og Guds Ord.(Åp 1,9)
Samfunnet ville ikke høre det lenger, og det kan vær at også mange kristne ikke ville høre ordet lenger, og derfor ble han landsforvist. Adskilt fra sine kjære søsken. Ikke noe mer fellesskap med brødre og søstre.

Jeg lurer på hvordan jeg hadde reagert hvis dette hadde skjedd med meg. Hvilke spørsmål hadde kommet opp i hodet mitt? Hadde jeg begynt å tenke ting som dette:

- Hvordan kunne Gud tillate dette?
-Er dette prisen for min trofasthet?
-Hvorfor måtte akkuratt jeg bli den som ble sendt bort?
-Hva tenker mennesker om meg nå?
-Har jeg blitt for ekstrem?
-Har Gud glemt meg, eller straffer han meg? Vil han meg ondt?

Johannes visste hvem han var, og han visste hvorfor det hendte. Han var disippelen som Jesus hadde kjær, og Gud hadde en plan med å føre Johannes ut på Patmos. Han skulle få en åpenbaring som størrelsen og viktigheten til kan vanskelig overdrives. Her har vi direkte tale om endetiden, og Jesu egne ord om hva som kommer til å skje. Johannes lot ikke de indre stemmene stoppe han, eller djevelens lumske triks vippe han av pinnen. Han ga seg til Gud i bønn, og fortsatte med det han alltid hadde gjort.

I advarselen til menigheten i Laodikea så kommer verset som jeg siterte lenger oppe i teksten. Hvis du leser avsnittet fra 3,14-22, så ser du hva det egentlig handler om. Det handler om en kristen menighet som har blitt lunken, likegyldig. Det er ikke noe mer avskyelig i Guds øyne, og han kaller til omvendelse. De er rike, som oss nordmenn i dag. Jesus irettesetter dem og kaller dem til omvendelse. I 3,19 sier han "Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om!

Hva betyr dette i praksis for meg og deg?

Det er lett å se på folk rundt seg, og sammenligne seg med folk rundt seg. Men det skal vi ikke gjøre. Vi skal sammenligne oss med Ordet, og se om vi er Ordets gjørere, eller bare ordets hørere, som Jakob skriver om i sitt brev. Hvordan står det til med hjertet mitt? Hva betyr Jesus for meg hvis jeg er helt ærlig? Hva ønsker jeg å invistere mest penger i, mest tid i, og mest tanker i? Hva gir meg mest glede i livet mitt? Hva drømmer jeg om i livet mitt?

Jesus døde for oss for at vi skal bli forsonet med Gud, og kjenne Gud. Gjennom hans død kan vi frimodig tre frem for tronen til Gud, og gi oss til kjenne. (Hebr 4,16)
Jesus har også sagt at at Han ønsker å gi oss den Hellige Ånd til de som spør han. (Luk 11,13)
Han ønsker å kjenne deg, for du er verdifull i Hans øyne. Så verdifull at han har gitt alt for at vi skal leve. Pakten mellom oss og Gud er slik at Gud gir alt, og vi gir alt. Jesus fikk puste og si, "Det er fullbrakt". Det er fullbrakt. Vi må ikke være som den rike mannen i Markus 10, som ville følge Jesus på visse premisser, vi må se storheten i vår Herre, og gi han alt vi er.

Ta verden og gi meg Jesus, 
verden har ingenting å tilby 
meg. Jesus jeg vil bare ha deg. 

Marie Hognestad



torsdag 8. januar 2015

Islam- fredens religion

I den siste tiden har vi sett terror fra ekstreme islamister blomstre. Desember i fjor i Kenya ble 70 gruvearbeidere angrepet av al Shabaab, og de spurt om de var muslimer eller kristne. De kristne, som var 36 stykker. De ble ført av sted og henrettet. Muslimene ble spart. Den arabiske våren som man håpet på skulle bringe med seg bedre tider for menneskene i regionen, har ført til at et mørke har senket seg over store deler av den regionen. Mørket som består av ekstreme islamister.

Mali. Nigeria. Elfenbenkysten. Egypt. Syra. Irak. Iran.

Det er selvfølgelig sosiale og økonomiske grunner som spiller en viktig rolle i at mennesker inntar ekstreme standpunkt og tar i bruk ekstreme metoder. På hjemmebane ser vi det litt i Hellas, og generelt den høyreekstreme veksten i Europa.

Men som en trend så ser vi at mye vold og brutaliteter skjer i allahs navn. Vold blir hyllet, og en jihadist blir lovet en plass i paradis. Dette er uredde krigere som er hundre prosent sikre på at de har sannheten.
De kunne ikke ha tatt mer feil. Muhammed er ingen profet eller frelser, bare en dyktig politisk strateg som vant store landområdet rundt Medina og Mekka. I bibelens øyne er han en villeder og en vranglærer som fører folk til å dyrke avguder. Allah og bibelens Gud, er ikke den samme. Det er umulig.

Islam kaller seg for fredens religion. Men i religionens navn så skjer det enorme mengder med brutaliteter og vold. Svaret her vil være at dette gjelder også de kristne, men det bildet er ikke helt nøyaktig. I bibelen får vi presentert Guds rike som en åndelig størrelse, mens i Islam er allah rike et politisk ekspanderende rike i fysisk forstand. En stor forskjell. Mange jihadister drives av hat, de omvendte, troende sanne kristne drives av kjærlighet.

I Paris skjedde det nettop en massakre av personer som arbeidet i et satirisk ukeblad. Mange familier har mistet sine nære og kjære. Nå mangler det en tallerk rundt middagsbordet hos mange familier. På neste familieselskap til de pårørende vil det være en stol mindre rundt bordet.

Hvordan skal vi kristne forholde oss til dette?

-Be for våre fiender.
-Elske våre fiender.
-Tale evangeliet frimodig og si at denne religionen stammer fra Satan og ikke Gud.
-Forkynne evangeliet.
-Fortsette med å uttrykke våre meninger i full offentlighet i kjærlighet til Gud og vår neste.
-Gjøre godt mot de som gjør ondt.

Vi må be for al shabaab, boko haram, al qaida og menneskene som er fanget der av åndskrefter. Vi må forkynne evangeliet til dem så de kan vende om før de dør og står forran Gud, dommens dag og evig straff. Vi må gjøre dette gjennom frimodighet, men også med et liv som følger våre ord. Kjærlighetens vei (1 kor 13).




Kilder.
http://www.nytimes.com/2014/12/03/world/africa/mandera-kenya-quarry-shabab-killing.html?_r=0

lørdag 3. januar 2015

Hvis jeg kaller, vil du følge?


Jesus døde en stedfortredende død for at vi skal få ha direkte tilgang til Gud. Se for deg at du kommer frem forran tronen til universets skaper, Jahve, Elohim, Gud som det gamle testamentet omtaler han i 2. Mosebok kapittel 3. Han som sier, når han blir bedt om å identifisere seg, at han er JEG ER. Han trenger ikke å legge noe mer til det. Han er. Akkuratt nå, i dette øyeblikk, priser legioner med engler Hans hellige navn. ( Jes 6, Åp)
Det står at fjellene smelter i hans nærvær. (Salme 97,5) Han ER. Han er hellig, rettferdig, allmektig, skaper og opprettholder. Hvert pust du trekker inn mens du leser dette innlegget, er Guds nåde at han gir deg det.

Hva ønsker han? Han har ikke glede i at mennesker går fortapt, men har gitt en maktdemonstrasjon, eller skal vi si bekreftelse, på hvem Han er. Jesus ble født i blandt oss. Han så det ikke som å bli frarøvet noe å bli mennesker lik, men ga avkall på alt, tok på seg en tjenerskikkelse og ble lydig til døden. ( Fil 2,6-11)
Tenk over at Gud har gjort dette for deg! Han ga avkall på alt for å bli et menneske. Hvis ikke det vekker følelser i deg, hva kan gjøre det? Han tømte ut seg selv, Gud som ikke tålte synd, ble synd for oss. (2 kor 5,21) Tenk på det. Guds sønn gav seg frivillig for å bli synd for syndere, for å forsone syndere med en hellig Gud. Det er kjærlighet! Når man da blir bedt om å vende om fra sine synder for å tro og stole på Jesus så er det det mest kjærlige budskapet som finnes. Vi må ikke la en moderne definisjon gjøre seg gjeldende på hva kjærlighet er. Men Jesus viser hva kjærlighet er på korset. Kjærligheten i bibelen er intim og selvoppofrende som regel. Vi har Jesus som forbilde, og er blidt bedt om å elske ham. (Joh 14,21) Vi skal elske på samme måte som Jesus elsket oss. Selvoppofrende.


Jesus døde slik at vi skal kunne gå frimodig frem forran Guds trone å rope "Abba, Far!". Gjennom Jesus sitt offer, er vi blitt hele og rene. Tenk at hvis du fysisk var forran Gud, så kunne du trenge deg fram igjennom folkemengden å frimodig tre fram forran hans ansikt og prate med din Far. Du kunne gi deg til kjenne uten å skamme deg. (Hebr 4,16) La dette synke inn, det er livsviktig!

Hvis Jesus gjorde alt dette for at vi skulle forkynne videre verdier, og ikke evangeliet, var det helt forgjeves. Det Jesus har gjort for oss, er å gjennopprette muligheten til å ha en rett relasjon til Faderen. Han har gjort det med å ta Guds vrede, og straffen for våre synder, og våre gjerninger. Hvis vi kaller oss kristne, men ikke aktivt tar del i den relasjonen som Jesus har gjennopprettet for oss, har vi ikke da gått glipp av hele poenget med frelsen?

Hallelujah! Alt er bare nåde. Jesus har gitt oss alt gratis, og banet veien for oss til å følge etter. Hans vei er lett, og åket er lett, men Guds rike er motsatt av det vi er vant til.

Hvor står du? Har du forlatt din første kjærlighet til Jesus, og bare arbeider for han, forkynner hans verdier videre, og holder deg borte fra synd? (Åp 2,4)
Eller nyter du av en personlig, daglig kjærlighetsrelasjon til Jesus, hvor Han sier til deg hvor høyt han elsker deg, og hvem du er, hvor han har en personlig relasjon til deg, og viser deg sitt hjerte. Hvor han gir deg en verdi som ikke går ann å finne noe annet sted, en relasjon der du takker han for alt han har gjort for deg, og lar deg forrundre over hvor stort det er at vi kan kjenne Herrenes Herre og Kongenes Konge, og tjene Han, slik Han har tjent oss. Han kaller oss til en vandring etter Han. Det krever tro. Han kaller oss til å dø, og stå opp til et nytt liv i Han. Han kaller oss til korset, hvor vi korsfester alt vi er, for så å stå opp til et helt nytt liv i Ham. (Galaterne 2,19-20)

Hvor står du? Hvor er du på vei?