lørdag 3. januar 2015

Hvis jeg kaller, vil du følge?


Jesus døde en stedfortredende død for at vi skal få ha direkte tilgang til Gud. Se for deg at du kommer frem forran tronen til universets skaper, Jahve, Elohim, Gud som det gamle testamentet omtaler han i 2. Mosebok kapittel 3. Han som sier, når han blir bedt om å identifisere seg, at han er JEG ER. Han trenger ikke å legge noe mer til det. Han er. Akkuratt nå, i dette øyeblikk, priser legioner med engler Hans hellige navn. ( Jes 6, Åp)
Det står at fjellene smelter i hans nærvær. (Salme 97,5) Han ER. Han er hellig, rettferdig, allmektig, skaper og opprettholder. Hvert pust du trekker inn mens du leser dette innlegget, er Guds nåde at han gir deg det.

Hva ønsker han? Han har ikke glede i at mennesker går fortapt, men har gitt en maktdemonstrasjon, eller skal vi si bekreftelse, på hvem Han er. Jesus ble født i blandt oss. Han så det ikke som å bli frarøvet noe å bli mennesker lik, men ga avkall på alt, tok på seg en tjenerskikkelse og ble lydig til døden. ( Fil 2,6-11)
Tenk over at Gud har gjort dette for deg! Han ga avkall på alt for å bli et menneske. Hvis ikke det vekker følelser i deg, hva kan gjøre det? Han tømte ut seg selv, Gud som ikke tålte synd, ble synd for oss. (2 kor 5,21) Tenk på det. Guds sønn gav seg frivillig for å bli synd for syndere, for å forsone syndere med en hellig Gud. Det er kjærlighet! Når man da blir bedt om å vende om fra sine synder for å tro og stole på Jesus så er det det mest kjærlige budskapet som finnes. Vi må ikke la en moderne definisjon gjøre seg gjeldende på hva kjærlighet er. Men Jesus viser hva kjærlighet er på korset. Kjærligheten i bibelen er intim og selvoppofrende som regel. Vi har Jesus som forbilde, og er blidt bedt om å elske ham. (Joh 14,21) Vi skal elske på samme måte som Jesus elsket oss. Selvoppofrende.


Jesus døde slik at vi skal kunne gå frimodig frem forran Guds trone å rope "Abba, Far!". Gjennom Jesus sitt offer, er vi blitt hele og rene. Tenk at hvis du fysisk var forran Gud, så kunne du trenge deg fram igjennom folkemengden å frimodig tre fram forran hans ansikt og prate med din Far. Du kunne gi deg til kjenne uten å skamme deg. (Hebr 4,16) La dette synke inn, det er livsviktig!

Hvis Jesus gjorde alt dette for at vi skulle forkynne videre verdier, og ikke evangeliet, var det helt forgjeves. Det Jesus har gjort for oss, er å gjennopprette muligheten til å ha en rett relasjon til Faderen. Han har gjort det med å ta Guds vrede, og straffen for våre synder, og våre gjerninger. Hvis vi kaller oss kristne, men ikke aktivt tar del i den relasjonen som Jesus har gjennopprettet for oss, har vi ikke da gått glipp av hele poenget med frelsen?

Hallelujah! Alt er bare nåde. Jesus har gitt oss alt gratis, og banet veien for oss til å følge etter. Hans vei er lett, og åket er lett, men Guds rike er motsatt av det vi er vant til.

Hvor står du? Har du forlatt din første kjærlighet til Jesus, og bare arbeider for han, forkynner hans verdier videre, og holder deg borte fra synd? (Åp 2,4)
Eller nyter du av en personlig, daglig kjærlighetsrelasjon til Jesus, hvor Han sier til deg hvor høyt han elsker deg, og hvem du er, hvor han har en personlig relasjon til deg, og viser deg sitt hjerte. Hvor han gir deg en verdi som ikke går ann å finne noe annet sted, en relasjon der du takker han for alt han har gjort for deg, og lar deg forrundre over hvor stort det er at vi kan kjenne Herrenes Herre og Kongenes Konge, og tjene Han, slik Han har tjent oss. Han kaller oss til en vandring etter Han. Det krever tro. Han kaller oss til å dø, og stå opp til et nytt liv i Han. Han kaller oss til korset, hvor vi korsfester alt vi er, for så å stå opp til et helt nytt liv i Ham. (Galaterne 2,19-20)

Hvor står du? Hvor er du på vei?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar