søndag 18. januar 2015

Johannes på Patmos

Et vers som er et av de mest feilsiterte versene i det nye testamentet, står skrevet i Johannes Åpenbaring kapittel 3 vers 20. Dette verset blir brukt som en frelsesinvitasjon til mennesker som ikke kjenner Jesus, mens det i sin kontekst dreier seg om noe annet. Slik lyder det.


"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg." 

Johannes ble bortført til øya Patmos. Han ble utstøtt fra samfunnet, fordi de ikke ønsket å ha han rundt seg lenger. Hvilken person var Johannes, siden samfunnet bestemte seg for å sette han på en båt, og kjøre han ut til en øde øy i havet sammen med andre kriminelle? Livet på Patmos var nok preget av ensomhet, sult, smerte, og kanskje kjedsomhet.

Johannes ble forvist pågrunn av vitnesbyrdet om Jesus og Guds Ord.(Åp 1,9)
Samfunnet ville ikke høre det lenger, og det kan vær at også mange kristne ikke ville høre ordet lenger, og derfor ble han landsforvist. Adskilt fra sine kjære søsken. Ikke noe mer fellesskap med brødre og søstre.

Jeg lurer på hvordan jeg hadde reagert hvis dette hadde skjedd med meg. Hvilke spørsmål hadde kommet opp i hodet mitt? Hadde jeg begynt å tenke ting som dette:

- Hvordan kunne Gud tillate dette?
-Er dette prisen for min trofasthet?
-Hvorfor måtte akkuratt jeg bli den som ble sendt bort?
-Hva tenker mennesker om meg nå?
-Har jeg blitt for ekstrem?
-Har Gud glemt meg, eller straffer han meg? Vil han meg ondt?

Johannes visste hvem han var, og han visste hvorfor det hendte. Han var disippelen som Jesus hadde kjær, og Gud hadde en plan med å føre Johannes ut på Patmos. Han skulle få en åpenbaring som størrelsen og viktigheten til kan vanskelig overdrives. Her har vi direkte tale om endetiden, og Jesu egne ord om hva som kommer til å skje. Johannes lot ikke de indre stemmene stoppe han, eller djevelens lumske triks vippe han av pinnen. Han ga seg til Gud i bønn, og fortsatte med det han alltid hadde gjort.

I advarselen til menigheten i Laodikea så kommer verset som jeg siterte lenger oppe i teksten. Hvis du leser avsnittet fra 3,14-22, så ser du hva det egentlig handler om. Det handler om en kristen menighet som har blitt lunken, likegyldig. Det er ikke noe mer avskyelig i Guds øyne, og han kaller til omvendelse. De er rike, som oss nordmenn i dag. Jesus irettesetter dem og kaller dem til omvendelse. I 3,19 sier han "Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om!

Hva betyr dette i praksis for meg og deg?

Det er lett å se på folk rundt seg, og sammenligne seg med folk rundt seg. Men det skal vi ikke gjøre. Vi skal sammenligne oss med Ordet, og se om vi er Ordets gjørere, eller bare ordets hørere, som Jakob skriver om i sitt brev. Hvordan står det til med hjertet mitt? Hva betyr Jesus for meg hvis jeg er helt ærlig? Hva ønsker jeg å invistere mest penger i, mest tid i, og mest tanker i? Hva gir meg mest glede i livet mitt? Hva drømmer jeg om i livet mitt?

Jesus døde for oss for at vi skal bli forsonet med Gud, og kjenne Gud. Gjennom hans død kan vi frimodig tre frem for tronen til Gud, og gi oss til kjenne. (Hebr 4,16)
Jesus har også sagt at at Han ønsker å gi oss den Hellige Ånd til de som spør han. (Luk 11,13)
Han ønsker å kjenne deg, for du er verdifull i Hans øyne. Så verdifull at han har gitt alt for at vi skal leve. Pakten mellom oss og Gud er slik at Gud gir alt, og vi gir alt. Jesus fikk puste og si, "Det er fullbrakt". Det er fullbrakt. Vi må ikke være som den rike mannen i Markus 10, som ville følge Jesus på visse premisser, vi må se storheten i vår Herre, og gi han alt vi er.

Ta verden og gi meg Jesus, 
verden har ingenting å tilby 
meg. Jesus jeg vil bare ha deg. 

Marie Hognestad



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar