torsdag 19. mars 2015

Guds provoserende nåde

Guds provoserende nåde.

Tanken på at Anders Behring Breivik som utførte en grusom massakre i politikkens navn, vekker harme og dårlige følelser hos oss. Noen har sikkert kjent på at den mannen der fortjener å dø, siden han har ødelagt så mange unge sine liv. Kaldblodig utførte han det som kommer til å bli husket i Norge i lange, lange tider. Å vise noen form for nåde mot Anders stritter de fleste i mot.

Min nåde mot andre mennesker er betinget. Etter noen sjangser, så mister jeg tolmodigheten. Uttrykket "nå har du brukt opp alle sjangser" er vel noe vi alle har hørt. Anders har brukt opp alle sjangser i våre øyne.










Anders Behring Breivik.


En annen gruppe mennesker som er på fremmarsj og som ryster det vestlige samfunn, er den Islamske Stat. Fryktløse unge menn som har opprettet et kalifat hvor koranen er den som setter standarden for samfunnet i nord-Irak og store deler av Syria. Halshugginger og massakrer er igjen tydelig forran oss, og den politiske ekspansasjonen av Islam står på dagsordenen til IS. Mange moderne martyrer, i negativ forstand, drar ned for å slutte seg til frontlinjene i det som nå holder på å skje der nede. Krigen mot terror har fungert som en grein på et tre som Bush gikk forbi og som smalt rett i fjeset på den som gikk bak. 













Ansikt til ansikt med en hellig Gud

Forran Guds trone og Hans hellighet, blir det tydelig med en gang at vi kommer til kort. Vi er løgnere, mordere, egoistiske, frekke, urettferdige, misbruker Guds navn, dyrker avguder, misunnelige, aggressive, driver med seksuell umoral. fulle av lyster, glad i det onde og mye mer. ( Romerne 1, 2 Mos 20, Kollosserbrevet 3, og Efeserne 5.)

Forran Guds hellige vesen, faller vi regelrett livredde ned på ansiktet når vi ser hvor alvorlig trøbbel vi er, hvor stor vår gjeld er i forhold til Skaperen som har satt i stand alt for oss for å nyte Guds ære, og hans godhet, men hvor vi gladelig snur oss bort fra Skaperen vår, og begynner å dyrke det skapte i steden for. (Rom 1,25) Dette gjør Gud sint. Synd ødelegger alt.

Dette er så alvorlig, at jeg tror at hvis vi hadde forstått bare en prosent av hvor alvorlig det er, hadde vi falt rett i gulvet. 

Tenk hvis noen hadde koblet høytalere til tankene dine. Hvor lang tid hadde det tatt før du hadde løpt ut av rommet hvis det var en gruppe til stede? Våre tanker, ord og gjerninger kan ikke rettferdiggjøre oss, men bare gi oss en enda sikrere dom.

Jeg er en synder. Jeg passer perfekt inn i den beskrivelsen jeg har gitt av oss mennesker ovenfor. Ingenting jeg kan gjøre, kan få meg til å fortjene noe annet en helvete. Har jeg noen gang løyet? Ja. Har jeg noen gang stjelt? Ja. Har jeg misbrukt Guds navn? Ja. Har jeg misunnet andres eiendom? Ja. Har jeg hatt andre guder en Gud? Ja.

Til Guds perfekte standard står jeg dømt som en synder som har brutt Guds lov. Straffen for dette er en evig adskillelse fra Gud i det som bibelen kaller for helvete eller ildsjøen. I rammen av dette er det ute med meg.

De gode nyhetene! 

Korset. Jesus kom for å frelse syndere fra evig dom, og for å sone straffen for menneskers skyld. Han var selv uten synd, og var et gyldig offer for Gud. Han som selv ikke viste av synd, ble til synd for at vi skulle bli rettferdige. (2.kor 5,21, Rom 1,16-17)
Jesus helbredet syke, kastet ut demoner, tok på spedalske, var venner med syndere og tollere, og talte med en forhatt folkegruppe og refset de som trodde på sin egen rettferdighet, og refset de rike, dannet seg en gruppe med disipler som han elsket og vasket føttene på, og åpenbarte sin herlighet for dem.

Høydepunktet i planen var når han entret Jerusalem. Nå var oppgjørets time kommet. Dagen før hadde han grått så intenst at det kom blod, fordi han fryktet noe så intenst at han ikke kunne få ro i sin sjel. Han ropte ut til sin far om å få slippe å drikke et beger. Hvilket beger var dette?

Begeret og korset.
Begeret som Jesus ba om å få slippe, var begeret med Guds vrede. Her befant seg all Guds vrede over hver synd som menneskene har gjort. Når Jesus, etter å ha blitt pisket og torturet ble korsfestet, så var det ikke den menneskelige smerten ved korset som var det verste i det hele, det var når Gud helte sin vrede ut over han. Det var når Jesus som ikke kjente av noe synd, selv måtte bli forbannet av Gud, som var den ubegripelige smerten som vi aldrig vil kunne forstå. Det var Jesu død på korset, som frikjøpte og rettferdiggjor syndere som vendte om og trodde på Han.
Hva er så beviset på at dette er sant?

Tre dager senere stod Han opp igjen.

Korset og deg

Hvis du hadde falt om og dødt i dag, hadde du vert forsonet med Gud? Hvis du er ærlig med deg selv, hadde du måtte betale for syndene dine selv i helvete, eller har du vendt om og blitt rettferdiggjort gjennom din tro på Jesu død på korset? Se hvor raus Gud er, se hvor langt han strekker seg. Enten du kaller deg selv kristen, eller aldri har lest noe som dette før, så kaller Gud på deg til å vende om å bli hans barn igjen. Det finnes ingen andre veier. Når du står forran Gud på dommens dag så ikke tro at det er noen forskjell på IS krigere og Anders og deg. Hvis du ikke har Jesu rettferdighet å vise fram så er det ingenting som kan kjøpe deg fri.


Guds provoserende nåde

Guds provoserene nåde er at Han har gjort alt på korset. "Det er fullbragt" sa Jesus. Men det liker vi ikke. Vi vil klare ting selv, og ikke innrømme at vi har et problem, eller er dårlige mennesker. Vi vil heller le av et slikt budskap som dette, enn å faktisk se det for det det er. Hva sier dette om Gud? For husk, vi er ikke Gud, og selv om man har valt å ikke følge Han, eller ikke tro på Han, så vil du finne ut av at finnes og er kjærlig,nådig, hellig og rettferdig, og har strukket ut hånden sin mange ganger for å gi deg en sjangs, men tar du dem?

Det er ikke for sent å vende om å bli Guds barn! Det er det du er skapt til å være, men som vi alle har forkastet for våre egne lyster og egoisme. Men Kristus har seiret på korset.


















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar