lørdag 16. mai 2015

Om Guds hellighet og den norske kirke.

1. Ordet hellig
Hva betyr dette ordet, og hva er innholdet i dette ordet? Slike spørsmål er interessante å forsøke å svare på. I lys av et samfunn som ofte får betegnelsen ”postmoderne”, så er det spennende å se forskjellen i innholdet i ordet ”hellig” på norsk, og på gammeltestamentlig hebraisk.
  
Norsk
I den norske bokmålsordboken, står det at ordet hellig betyr ”opphøyd over alt det verdslige, dyrebar eller umistelig, urokkelig, eller rettferdig. På norsk så trumfer den religiøse lesningen av ordet hellig som noe adskilt fra det verdslige, men vi ser at det ligger mye annet i ordet også. Spesielt betydningen ”dyrebar”, er vanlig i norsk allmenntale. ”Fritiden min er hellig.” ”Dette rommet i huset er hellig for meg.” Vi helliggjør altså det som er viktig for oss i hverdagslivet vårt. Vi kan si at ordet er blitt sekularisert i de senere år. Sekularisert i form av at mennesket nå innehar makten til å helliggjør omgivelser med utgangspunkt i seg selv. Dette betyr at mennesket ser på seg selv som hellig i seg selv.

Gammeltestamentlig hebraisk
På gammeltestamentlig hebraisk betyr lyder ordet hellig ”
קָדוֹשׁ”, eller qādôš. For enkelhets skyld vil jeg skrive det slik: kadosh. Ordet i denne formen, finner vi 116 ganget i GT. Selve roten til kadosh, finner vi oftere, men vi begrenser oss til kadosh i denne oppgaven.
Hva betyr så kadosh? Hellighetsbegrepet er svært sentralt i det gamle testamentet, men som en orddefinisjon på nåværende punkt, skal jeg holde meg kortfattet. Kadosh betyr ifølge BDB: adskilt fra, og dermed hellig. I følge ordboken så betyr det:
 
pertaining to being unique and pure in the sense of superior moral qualities and possessing certain essential divine qualities in contrast with what is human”.
Så vi ser at hovedforskjellen mellom den hebraiske forståelsen av ordet, og den norske, er at det hellige er totalt adskilt fra det menneskelige på GT-hebraisk, i form av at det må besitte noen guddommelige kvaliteter. Enkelt sagt definerte Gud det hellige i GT ut fra seg selv, mens i Norge i dag, kan mennesker definere hva som er hellig ut fra seg selv.

Kort resymé av Exodus 19

Israel ankommer foten av Sinaifjellet, og renser seg etter Mose påbud. De renser seg, og venter til den tredje dagen. Det blir satt en grense som folket ikke skulle krysse, og så skjedde det: Sinaifjellet ble satt i røyk, og det lød i bukkehorn. Herren hadde steget ned i ild, og hele fjellet skalv. Et fryktinngytende syn! Moses gikk opp til toppen av fjellet, hvor han samtalte med Gud. Folket skalv av redsel. Moses kommer så ned fra fjellet, for å gjengi det Gud sa ham.
Også i denne teksten kan vi se hva som kjennetegner teofani.
v.16 En tett sky legger seg over fjellet, og det kommer lyn og torden.
v.18-19
Hele fjellet er fullt av røyk og ild, fjellet skalv, og stadig økende lyd av bukkehorn lød. Herren steg ned på toppen av fjellet.
I vers 23 settes det opp en grense mellom folket og gjellet. Fjellet blir lyst hellig av Gud. Fjellet er hellig i denne teksten, fordi Gud har steget ned på det.
Teofani er tett beslektet med hellighet i denne teksten, fordi det tegnes opp en grense som skiller israelittene fra Gud, utenom Moses. Når vi husker på meningsinnholdet i kadosh, ”adskilt fra”, så er dette et supplerende innslag.
I teksten ser vi også faren det er å møte det hellige. Hver den som berører fjellet, skal dø.

Guds hellighet
Guds hellighet er nøkkelen for å forstå Guds straff over synd. Guds nåde er det radikale offeret hvor Jesus stedfortredende velger å ta straffen for våre synder, fordi han elsker verden. Dette er de gode nyhetene som kirken har fått i besittelse å forkynne videre til alle folkeslag.  Kirken besitter dermed svaret på de tøffe spørsmålene: korset. Guds hellighet gjennom å be om at Hans vilje skulle skje istedenfor sin egen.

3. Refleksjoner
Så lang ser vi at det hellige er Gud. Gud er subjektet som kan helliggjøre, eller be noen om å helliggjøre på sine vegne.
Den hellige er adskilt fra, og innehar kvaliteter som er guddommelige og særegne, opphøyet over alt annet. Jeg tror at Gud er like hellig i dag, som han var i GT. Guds hellighet og storhet fører til at hvis han tillater synd å være ustraffet, så reduseres Hans karakter, og storhet. Ved å ha syndet mot en hellig Gud, eskalerer konsekvensene i takt med graden av hellighet. Perfekt hellighet fører til en tilsvarende straff.

Jeg vil argumentere for at det hellige i dag fortsatt er Jahve, Jesus, og den hellige ånd, og dem som de helliggjør. Det som er synd, er synd i dag også. Det som er hellig, er hellig i dag også. Når vi som kirke ikke forkynner helvete, så er det fordi vi har redusert Guds karakter til en postmoderne, kjærlig, Gud som ikke kan gjøre noe som provoserer eller kritiserer det moderne, opplyste mennesket som er sprunget ut av opplysningstiden. Dette er en falsk løgn, som slettes ikke er en kjærlig gud, hvis konsekvensene er at mennesker ikke kommer til tro på bibelens Gud, men et moderne idol som det ikke finnes frelse i. Ved å ikke forkynne helvete, så har vi en pervers kjærlighet for våre medmennesker. 

Kirken må ransake seg selv på hva den forkynner. Hvis man utelater helveteslæren, så tømmer man korset for kraft, og det er ikke Guds evangelium man forkynner. Dette er svært alvorlig, og det fører til at Gud ikke blir presentert som hellig, opphøyd over alt annet. Vi står i fare for å forkynne billig nåde, hvor kallet til omvendelse, og et hellig liv, uteblir. Mennesker får da i realiteten ingen frelse fra synd, men blir bedt om å forbli i syndens fangenskap. Dette vil toppe seg hvis DNK godtar en liturgi for å velsigne homofilt samliv. Da har kirken, som besitter Guds evangelium, bestemt seg for å velsigne det Gud hater. Gud vil da ikke bli en som frelser oss fra synd, men en som godtar oss som syndere. Dette er umulig hvis vi skal ha en hellig gud i kristendommen, som sammenfattes med Jahve i det gamle testamentet. Jeg tror kirken da vil falle fra, og ikke lenger være en helliggjort kirke. Når vi forstår at Gud er hellig, så blir nåden så mye synligere når Gud ønsker å gi liv, i stedet for å ta liv. Vi må tilbake til en mer korssentrert forkynnelse som kaller mennesker til omvendelse og tro på Jesu Kristi frelsesverk fra konsekvensene fra synd, som er en evig død og helvete, til å bli Guds adopterte barn, og håpet om oppstandelsen på den siste dag til evig liv i Kristus.



For kilder og en fullstending innføring i problematikken, kommenter under så får du det tilsendt. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar