lørdag 6. juni 2015

Om Guds kjærlighet

Adopsjon er en fantastisk ting. Et menneske som trenger foreldre, får foreldre helt uten noen form for evne til å skaffe dem selv. På eget initiativ tar et ektepar og går igjennom den lange prosessen det er for å få lov til å adoptere et barn. Prisen er høy, og tiden kan være lang. I denne perioden så aner de fleste barn kanskje ikke hva som foregår.


Gud adopterer oss som sine barn når vi blir frelst igjennom korset. Veien var lang, prisen var høy. Jesus lot seg ikke stoppe, men fullførte villig oppdraget som Hans far hadde sendt Ham til å gjøre. Å forsone verden med seg selv. Tenk på det!





I Lukas 15 leser vi om de bortkomne sønnene. Hvis vi ser litt nøyere på folkemengden som lyttet til Jesu undervisning, så ser vi at det var både syndere og fariseere som hørte på. (Luk 15,1)
I historien får vi så presentert de to sønnene, hvor den ene lever et utsvevende liv og kommer hjem igjen, mens den andre har vært hjemme hele tiden, men i bitterhet. Faren i lignelsen møter dem begge, for de var begge fortapt. Enden på hvordan den eldste sønnen reagerer på tilbudet til faren, får vi ikke vite. Faren bekrefter imidlertid sin kjærlighet og hengivenhet til sin eldste sønn.


Gud er en god far for sine barn. Dette er en lignelse til stor oppmuntring, men også til stor advarsel.
Vi kan gå oss vill i verdens lyster å bli fortapt hvis vi ikke vender om tilbake til Far, men vi kan også gå fortapt mens vi tror vi gjør hans vilje som "kristne", men ikke i hjertet har omvendt oss og fått del i Hans vilje og hjerte.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar