torsdag 30. juli 2015

Melk og fast føde- tro på Gud

I forrige blogginnlegg leste studerte vi omvendelse fra døde gjerninger kort sammen, og vi er nå kommet videre til tro på Gud.

Ordet tro er et utslitt ord i vårt språk, og det er med modernismens idealer og naturvitenskapens fremvekst blitt et ord som for folk flest betyr noe i samme gate som synsing. " Jeg tror det blir fint vær", " Jeg tror jeg vet hvor det er", " Jeg tror jeg skal dit i morgen", etc. Hvis denne holdningen, som på sitt beste ikke inneholder mer en kanskje, smitter over på en kristens forståelse av hva tro er, så er ting litt ille.

Tro som tillit

Det greske ordet for tro er pistis. Dette ordet er noe aktivt. Med det menes det at det er noe som legger grunnvollen for hva man aktivt handler ut fra. På bakgrunn av min tro, så handler jeg slik. Pistis har også meningsinnholdet til tillit. Jeg tror på Gud, kan man også i praktisk forstand oversette med at "jeg stoler på Gud". Når bibelen kaller til tro, så kallen den til et tillitsforhold til Gud. Abraham blir kalt for troens far, nettop fordi han grunnet en åpenbaring fra Gud, forlot alt det kjente for å vandre på en ukjent vei. Det eneste han hadde å lene seg på, var Guds åpenbaring og talte ord til han. Dette er selve trosforbildet vårt i bibelen. ( Studer Abraham i 1. Mosebok for en grundig forståelse av hva tro er i bibelsk forstand). I hebreerne 11 har vi også en rekke forbilder på hva tro er.

Praktiske konsekvenser av tro

- Hvordan ser du på bibelen? Er det et tankesett og noen svevende ord, eller tror du at det er
  Guds talte ord til deg i dag? Når du så leser noe i bibelen, vil du pistis, eller synse? Tror du at
  hvis du og bibelen er uenige om noe, så er Guds åpenbarte ord større autoritet enn deg selv?
  Hvis ikke så står man i fare for å heve seg selv til Guds nivå, og komme under samme dom som
  Djevelen. Hovmod/ Stolthet står for fall.

- Livet ditt. Er livet ditt i en kurs som er satt ut fra hva bibelen sier om hvordan du skal leve, eller
   innretter du deg etter hvordan kirken din, kulturen din, samfunnet ditt og dine egne lyster forteller
   deg at du skal leve? Bibelen er en konkret bok, og vi skal kunne argumentere for livsvalg ut fra de
   røde linjene i boken. Dette dreier seg fra alt fra penger til fritid, til familieliv, barneoppdragelse,              
   ekteskap med mer.

- Gudsforholdet. Tror du at du ved Kristus er blitt forsonet med Gud, og blitt Guds barn, og fått
   arverett i himmelen sammen med Jesus? Tror du, slik som i Lukas 15, at Gud møter din
   omvendelse slik som faren møter den bortkomne sønnen? Tror du at gleden i Herren, (Fil 4,4-7)
   er en større glede en hva verden kan gi deg? Tror du at det å be, lese bibelen, være med de fattige,
   evangelisering, ledelse av Den Hellige Ånd med mer er det sanne livet ( Joh 14,6)? Tror du at du
   blir rettferdiggjort gjennom tro, og at Jesu død på korset var en stedfortredende død for deg? Der
   drakk Han vredens beger, og led seg gjennom helvetes straff i ditt sted, for så å gi deg del i all
   sin rikdom.

Paulus og Jakob

Paulus skriver mye om tro i Romerbrevet, men det viktige er å huske at tro er noe man handler ut fra, og innretter livet sitt etter. Dette er noe som er synlig i livet om man tror eller ikke. Den Hellige Ånd er mektig og kraftig. Den er merket på at vi er frelst. I Jakobs brev leser vi også at en tro uten gjerninger, er en død tro( Jak 2,14-26).

La oss derfor tenke gjennom våre liv, og vår tro, og jage etter den store gleden, friheten og rikdommen som finnes i Jesus!

har du spørsmål eller tanker? Kommenter gjerne.

mandag 27. juli 2015

Melk og fast føde

Små barn som kommer til verden, er helt avhengige av den næringsrike og sunne morsmelken. Den består av samtlige næringsstoffer og mineraler, samt energi som barnet trenger for å vokse seg stor or sterk. Det er en kjent sak at barn som får morsmelk til de er et år, får bedre helse enn de som får til de er et halvt år. Helsefordelene er også synlige i forhold til barn som får morsmelkerstatning i stedet for vanlig morsmelk. Jeg skal i den kommende tid skrive noen refleksjoner om grunnvollen som er nevnt i Hebreerbrevet 6,1-3.

Nyfødte kristne

I Hebreerbrevet 6,1-3 skriver forfatteren følgende:

Derfor skal vi nå gå videre fra det første vi lærte om Kristus, fram mot full modenhet. Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,  med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.  Slik skal vi gå videre, om Gud vil( Bibelselskapet 2011). 

Dette avsnittet må leses i tett sammenheng med kapittelet før, i og med at argumentasjonen bygger på det forrige kapitlet. Samtidig må det også leses i sammenheng med det som kommer etter, og boken i sin helhet. 


Her blir vi presentert for seks ulike temaer som blir sett på som grunnvollen, eller god, morsmelk, som det står i kapittelet før (Hebr 5,11-14). Hvis morsmelken, eller grunnvollen uteblir, står bordet dekket for frafall. Det blir ikke lange teologiske utlegninger, men jeg oppfordrer til videre selvstudium rundt emnet. 

Omvendelse

Det første som nevnes er omvendelse fra døde gjerninger. I romerne 6,23 leser vi at syndens lønn er døden. Gjerninger som baseres på synd, er da døde gjerninger, fordi de fører til død. Omvendelse er å snu seg 180 grader rundt med Den Hellige Ånds hjelp, for så å vandre en totalt motsatt retning enn det vi har gjort tidligere. Omvendelsen er selve starten på relasjonen til Gud, for Gud er hellig, og mektig til å skape noe nytt i oss. Man hører det er sagt at man høster det man sår. Hva går du og tenker på om dagene? Hva er det du lengter mest etter her i livet? Hva er det du prioriterer høyest når du skal planlegge uken som kommer? Hva målene du setter deg i livet? Er disse orientert etter å bli rikere på den store gleden i Kristus, eller er målene døde gjerninger som ikke fører til noe i seg selv? 

Det er riktig å ransake seg, fordi Djevelens forførelser kommer smygende. I C.S Lewis´ kjente bok, som på norsk heter "Djevelen dypper pennen", er det ikke de store, skumle demonene som er sukserike, men de små listige lastene. 

Omvendelse er å gå til korset, for så å gå igjennom det og inn i noe nytt. Paulus skriver i sine kjente vers at "Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg..." (Gal 2,19-20).

Omvendelse er å takke nei til livet slik vi kjenner det, for så å oppgi det å la Kristus bli hele vårt liv. Omvendelse er å si nei til synd og døde gjerninger, for å ønske å leve et hellig liv ved Den Hellige Ånds hjelp. 

Konklusjon

Vi har nå sett kort på temaet omvendelse fra døde gjerninger, og det representerer det første i grunnvollen, eller "kjelleren". Dette er et av vitaminene i morsmelken som er helt fundamentalt. 


Kommentarer eller spørsmål til det du leste? Kommenter gjerne, eller send en e-post til tageemilgood@gmail.com 

torsdag 16. juli 2015

Jesu gjenkomst

En kjent kristen forkynner sa at den dagen man slutter å forkynne Jesu gjenkomst, da kommer Han. Vi lever i et komfortabelt samfunn her i Norge som passer på oss fra vugge til grav. Vi får gratis helsevesen, skolevesen og høyere utdanning. Vi har en av verdens laveste arbeidsledigheter, og lønningene er såpass høye at vi kan leve et liv som holder en bedre standard enn hva kongene for 200 år siden gjorde. Vi dysses inn i et liv hvor vi sløves ned av de materielle godene, og stadig flere ting fyller opp våre hjem. Jeg hørte en prest si en gang at da han flyttet inn i huset hadde han en varebil, og når har flyttet derfra trengte han en trailer. Ordet fra Skriften kom da til ham hvor det står "Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger". Dette er Jesu ord til oss mer enn noen andre i verden, siden vi lever i et så rikt og velsignet land.


Jesu gjenkomst

Den første ankomsten til Jesus var i ydmykhet og nåde. Han ble født som et lite barn, og ble den minste for oss. Han ga avkall på alt, og ble oss lik (Fil 2,6-11). Han viste oss bildet på den usynlige Gud, og var venn med syndere og tollere, men kalte dem til omvendelse. I Jerusalem gråt han over den syndige byen som slår i hel alle profetene og Guds sendebud ( Matt 23,37). Jesus ble vår yppersteprest, og sonet vår synd og døde i vårt sted, som er et hovedtema for hebreerbrevet.

Jesu annen ankomst er i hellighet og ære. Da kommer Jesus for å utkjempe det store slaget mot Satan, og for å holde dom over denne verden. Da vil døren etter all sannsynlighet være lukket, og tiden ute for å la seg forsone med Gud. Da vil den rene fortsatt være ren, og den urene fortsatt være uren (Åp 22,11). Dette er en realitet som bibelen har satt over våre liv. Jesus kommer snart. Når menneskesønnen kommer, vil Han da finne troen her på jorden?

Utfordringer i tiden

Bibeltroen forsvinner fra våre land, og bibelbeltet svekkes. Det syndes mot Gud i vårt land dag ut og dag inn, og Hans bud blir stadig brutt. Folk skryter over sin synd, og mange kirker prøver heller å være søkervennlige, enn å forkynne Jesu kors. Lovverket vårt blir stadig mer ugudelig, og i USA har de nettop vedtatt en lov som legger tilrette for homofilt samliv i hver stat i USA. Vi i vesten beveger oss over fra nåden til vreden, og da er det stor sannsynlighet for at Gud vil sende dom over oss.

Vi som kristne må vende oss tilbake til den første kjærligheten, og vokse i nestekjærlighet og sannhet.  Vi må være rike på gode gjerninger, så alle mennesker kan merke at vi er vennlige og har Jesus som Herre, og ikke en imponerende selvrettferdig teologisk system som Herre. Hver dag er en ny sjanse for oss som Jesu menighet til å leve hellig, og rope ut de gode nyhetene om at frelse finnes i Jesus. Det er ikke tiden for å vanne ut evangeliet og ikke tørre å holde fast på at Guds ord, er Guds ord.

Tegn

IS herjer i midtøsten, økonomien går dårlig, de kristne samfunnene vender seg bort fra Gud, og sannheten er blitt relativisert og forsvunnet ut i ingenting. Kirken gir slipp på sin bekjennelse, og det frigjørende evangeliet blir ikke forkynt lenger. Kirker er mer opptatt av materielle bygninger og innhold på gudstjenestene, enn å oppdra folk i hellighet og nestekjærlighet i en total overgivelse til Kongenes Konge og Herrenes Herre. Sammfunnsinstitusjoner er i oppløsning, og mennesker lever stadig mer isolerte liv forran en skjerm i stedet for å være med hverandre. Vi må ikke sove, vi må ikke sove. Det krever stor tro og følge Jesus i dag. Det krever stor tro og elske sin neste, våge å forkynne evangeliet, ikke være med på den materielle dansen, og ikke la være å be.

mandag 6. juli 2015

Kirken på pride

Vårt land har slått opp flere artikler angående kirkens tilstedeværelse på pridefestivalen. Dette har skapt stor debatt, og engasjerer folk fra alle "leirer". De som gikk i toget hadde et banner med "Kirken på pride". Men var egentlig kirken på pride?














Pridefestivalen og kirken
På årets pridefestival hvor homofile feirer sine rettigheter og sin stolthet over sin legning, var kirken tilstede. Prester gikk med sine prestekjoler i toget for å markere solidaritet. Arrangementet er svært populært, og slagordet deres er "Pride". Stolthet. Dette slagordet er blitt såpass anerkjent at pridefestivalen er det første som kommer til manges tanker, når det nevnes.
Hvorfor dette innlegget? Den norske kirke befinner seg i en identitetskrise hvor sosiokulturelle konteksten er så utfordrende at kirken holdes på å rives i to.


Prestekjoler er et historisk tungt symbol som de fleste i vårt land har et forhold til. Det symboliserer kirken, og dens lederskap. Om det er et meningsfullt symbol i seg selv, er en egen diskusjon. Men bruken av prestekjoler og begrepet "kirken", er et sterkt symbol for mannen i gaten om hva kirken mener om homofili. Det å være seg bevisst sin egen makt, er svært viktig. Prester og andre som sender ut tunge symbolbudskaper, må være bevisst størrelsen av de handlingene de utfører.

Toleranse i steden for omvendelse

Budskapet som kirken sender ut, er toleranse i stedet for omvendelse. Kirken velger å velsigne det som Guds åpenbarte ord forbanner. Synd er synd, om man er homofil eller en løgner. Korset står forran oss alle. Med mindre biskoper eller proster går ut og irettesetter og markerer avstand fra dette, er de enige i det som skjedde. Presten Eli i første samuelsbok opplevde sterke følger fordi han ikke irettesatte sine prestelige sønner (1. Sam 2,12-36). Konsekvenser blir at kirken ikke lenger forkynner frelse for syndere, men anerkjenner synd som noe helt legitimt. Konsekvensen av dette er at mennesker ikke trenger frelse, fordi våre syndige liv er gode nok. Konsekvensen av dette igjen er at Jesus ikke kan frelse oss, fordi vi ikke trenger frelse. Med andre ord, hele evangeliet faller i fisk.

Om bibelsyn

Mange vil argumentere mot dette, og si at det hele koker ned til bibelsyn. Det er jeg helt enig i. Men spørsmålet blir så, er det greit at kirken ikke har et offisielt bibelsyn hvis konsekvensene blir så fatale? Hvis vi har et bibelsyn som innskrenker så sentrale deler ved Guds åpenbarte karakter, kan vi da si at det er bibelens Gud vi representerer? Når vi i tillegg lever i en tid som er preget av postmodernisme som fører oss ut i relativisme, mennesker opplever en rotløshet som aldri før, er dette tiden for kirken til å slutte og hevde at den innehar sannheten (Jesus) (Joh 14,6)?
Bibelen advarer selv om at det skal komme en tid med et stort frafall, og at mennesker skal være stolte av det som Gud hater (Matt 24-25).


Kirken var ikke på pride

Kirken var ikke på pride. Guds kirke ville aldri være så hovmodig at hun vil anerkjenne og velsigne det som Gud hater, og som Han har frelst oss fra. Den vil i sann lydighet si at Jesus er vår frelser og Herre, og frelsen gjelder både for homofile og alle andre syndere. Vi er alle store syndere, men Gud er en enda større frelser som vil adoptere oss til å bli Hans barn gjennom Jesu lidende død på korset og oppstandelse. Da blir vi som salmisten sier "Ren og rettferdig, himmelen verdig"! Fantastiske nyheter!




















Kilder
Vårt land om bruk av prestekjoler på pridefestivalen. Lastet ned 06. juli 2015 kl 10:24.