mandag 6. juli 2015

Kirken på pride

Vårt land har slått opp flere artikler angående kirkens tilstedeværelse på pridefestivalen. Dette har skapt stor debatt, og engasjerer folk fra alle "leirer". De som gikk i toget hadde et banner med "Kirken på pride". Men var egentlig kirken på pride?














Pridefestivalen og kirken
På årets pridefestival hvor homofile feirer sine rettigheter og sin stolthet over sin legning, var kirken tilstede. Prester gikk med sine prestekjoler i toget for å markere solidaritet. Arrangementet er svært populært, og slagordet deres er "Pride". Stolthet. Dette slagordet er blitt såpass anerkjent at pridefestivalen er det første som kommer til manges tanker, når det nevnes.
Hvorfor dette innlegget? Den norske kirke befinner seg i en identitetskrise hvor sosiokulturelle konteksten er så utfordrende at kirken holdes på å rives i to.


Prestekjoler er et historisk tungt symbol som de fleste i vårt land har et forhold til. Det symboliserer kirken, og dens lederskap. Om det er et meningsfullt symbol i seg selv, er en egen diskusjon. Men bruken av prestekjoler og begrepet "kirken", er et sterkt symbol for mannen i gaten om hva kirken mener om homofili. Det å være seg bevisst sin egen makt, er svært viktig. Prester og andre som sender ut tunge symbolbudskaper, må være bevisst størrelsen av de handlingene de utfører.

Toleranse i steden for omvendelse

Budskapet som kirken sender ut, er toleranse i stedet for omvendelse. Kirken velger å velsigne det som Guds åpenbarte ord forbanner. Synd er synd, om man er homofil eller en løgner. Korset står forran oss alle. Med mindre biskoper eller proster går ut og irettesetter og markerer avstand fra dette, er de enige i det som skjedde. Presten Eli i første samuelsbok opplevde sterke følger fordi han ikke irettesatte sine prestelige sønner (1. Sam 2,12-36). Konsekvenser blir at kirken ikke lenger forkynner frelse for syndere, men anerkjenner synd som noe helt legitimt. Konsekvensen av dette er at mennesker ikke trenger frelse, fordi våre syndige liv er gode nok. Konsekvensen av dette igjen er at Jesus ikke kan frelse oss, fordi vi ikke trenger frelse. Med andre ord, hele evangeliet faller i fisk.

Om bibelsyn

Mange vil argumentere mot dette, og si at det hele koker ned til bibelsyn. Det er jeg helt enig i. Men spørsmålet blir så, er det greit at kirken ikke har et offisielt bibelsyn hvis konsekvensene blir så fatale? Hvis vi har et bibelsyn som innskrenker så sentrale deler ved Guds åpenbarte karakter, kan vi da si at det er bibelens Gud vi representerer? Når vi i tillegg lever i en tid som er preget av postmodernisme som fører oss ut i relativisme, mennesker opplever en rotløshet som aldri før, er dette tiden for kirken til å slutte og hevde at den innehar sannheten (Jesus) (Joh 14,6)?
Bibelen advarer selv om at det skal komme en tid med et stort frafall, og at mennesker skal være stolte av det som Gud hater (Matt 24-25).


Kirken var ikke på pride

Kirken var ikke på pride. Guds kirke ville aldri være så hovmodig at hun vil anerkjenne og velsigne det som Gud hater, og som Han har frelst oss fra. Den vil i sann lydighet si at Jesus er vår frelser og Herre, og frelsen gjelder både for homofile og alle andre syndere. Vi er alle store syndere, men Gud er en enda større frelser som vil adoptere oss til å bli Hans barn gjennom Jesu lidende død på korset og oppstandelse. Da blir vi som salmisten sier "Ren og rettferdig, himmelen verdig"! Fantastiske nyheter!




















Kilder
Vårt land om bruk av prestekjoler på pridefestivalen. Lastet ned 06. juli 2015 kl 10:24.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar