søndag 25. oktober 2015

Jesus møter en spedalsk mann

I dette innlegget skal jeg ta for meg situasjonen i Markus 1,40-45 hvor Jesus tar på en spedalsk mann, for så å helbrede ham.
            Det greske ordet for en spedalsk er ”lepros” . Spedalskhet er en hudsykdom som skaper store sår på kroppene til dem som er rammet, og det fører til delvis lammelse i de kroppsdelene som er rammet. Dette fører til at enkelte uten behandling, kan få svært deformerte kropper, og utsette seg for ulykker fordi de ikke har så god følelse i enkelte kroppsdeler. På Jesu tid levde de spedalske for seg selv, og de måtte rope Uren! Uren! Fra lang avstand når de nærmet seg friske mennesker ( 3. Mos 13,45-46). Det hersket en stor frykt for denne sykdommen. I språket vårt har vi uttrykket ”å være som en spedalsk”. Det innebærer å være utstøtt av samfunnet.

            I denne situasjonen er Jesus rundt omkring i Galilea og forkynner (Mark 1,39), og en spedalsk mann kommer til Ham og faller på kne. Mannen bønnfaller Jesus om å gjøre ham ren, og Jesus tar på ham, for så å si at Han vil. Mannen blir helbredet for sykdommen sin.
            Denne spedalske mannen trosset alle de sosiale kodene, og trengte seg fram til Jesus, og falt ned på kne. Jesus står nå ansikt til ansikt med en mann som lider av en ”uhelbredelig” sykdom,  som er svært smittsom. Hvordan mannen så ut, vet vi ikke. Det vi vet er at de fleste av oss hadde løpt bort hvis vi hadde vært i den samme situasjonen som Jesus. Jeg ser for meg at folkene rundt forbløffet observere hva som skjer.
            Jesus rekker ut hånden sin og tar på den spedalske (v. 41), fordi Han fikk inderlig medfølelse med ham. Hva tror du folkene rundt tenkte om Jesus når de så Han berøre en spedalsk mann? Vi må bruke tid for å fatte hvor sjokkerende denne handlingen er i den konteksten den utspiller seg. Hvis man ble smittet av sykdommen, var ens liv i det normale samfunnet over. Jesus tar på mannen, før Han helbreder ham.
            Så kommer helbredelsen, hvor Jesus setter mannen fri fra sykdommen, og gir han et nytt liv i gave. Han får komme inn i samfunnet igjen. Mannen får videre (v. 43) beskjed om ikke å fortelle hendelsen til noen, men bære fram et renselsesoffer til presten. Vi kan derfor ikke vite om det var andre tilstede når dette hendte, men vers 45 forteller oss at mannen fortalte det videre til svært mange.
            Jesus ble oppsøkt av de utstøtte, og oppsøkte dem selv og kom med frihet, legedom og frelse. Jesus er ikke redd for å berøre urene mennesker, men ønsker å frelse dem. Hvis du føler at livet ditt er urent på grunn av diverse synder, ting du har gjort, følelsen av å være uren m.m, så ikke la det hindre deg fra å falle ned på kne til Jesus å rope om hjelp. Den spedalske trosset samfunnsnormer for å komme til Jesus å bli fri fra sykdommen sin, på samme måte må du og jeg trosse alt for å komme til Jesus for å få liv, samme hvor urene vi føler oss. Jesus lever i dag, og er mektig til å frelse fortapte syndere. En billedlig måte å tolke denne teksten på, er at Jesus tar den spedalskes sted. Han ender selv opp som en ”spedalsk” blant jødene, da de dømmer Ham for gudsbespottelse og korsfester Ham (Mark 14,64; Mark 15,20b-32).

Oppsummering

Hvis vi våger å trosse alt for å bøye kne forran Jesus, og rope ut etter liv, så vil Han gi oss liv. For Jesus er livet, og Han kom for å gi seg selv for at vi skal bli frelst ( Joh 3,16). Jesus tok på den spedalske før Han helbredet ham, og endte selv som en ”spedalsk” for å dø i vårt sted.

Kilder:   www.snl.no/lepra 
              Markus 1,40-45

              

torsdag 15. oktober 2015

Melk eller fast føde- Evig dom



Det kommer en dommedag. ”Kirken” har lang tradisjon for å skremme mennesker til omvendelse og frelse med dette budskapet. Det går rykter om enkelte predikanter som holdt mennesker lengst mulig over ”helvedes ild”, før de forkynte nådebudskapet. En mann som holdt en velkjent tale her i Norge, var Ole Hallesby som rystet hele nasjonen med sin såkalte ”helvedestale”.
            I middelalderen produserte DKK det første slagordet innen salg, og det lyder noenlunde følgende: ”Når pengene i kassen klinger, sjelen ut av skjærsilden springer”. Dette bygget opp under folkereligiøsiteten med at man kan kjøpe seg fri fra lidelse og straff. Det er mye penger i religion.

      



      Hellig, rettferdig og kjærlig
I våre dager ligger den generelle kristne forkynnelse på Gud som kjærlighet, og gjerne med en postmoderne definisjon på hva kjærlighet er for noe, anno 2015. I et slikt budskap er det ikke plass for en Gud som også er hellig, og rettferdig. Når vi skal omhandle Gud som dommer, må man ha med disse karakteristikkene ved Gud, slik han selv har åpenbart det i bibelen.

1.     Gud er hellig (Jesaja 6,1-3)
2.     Gud er rettferdig ( Salme 119,137; 5 Mos 32,4; Dom 5,11; Rom 2,5 mf)
3.     Gud er kjærlig ( 1. Joh 4,18; Rom 5,8; Joh 3,16; Jud 21 mf)

            Slå gjerne opp disse flotte bibelstedene for å få noen utfyllende tanker om Guds karakter. Hvordan ser du på Gud? Er det den samme gud som Bibelens Gud? Det er en ransakende og spennende prosess å søke Gud slik Han selv åpenbarer seg i Bibelen. La oss nå se på Gud som dommer.

            Dommer

Det kommer en dag da Gud skal dømme alle mennesker (Mat 25 ff). Da skal de som blir dømt skyldige bli sendt til ildsjøen, og de rettferdige til det nye Jerusalem. På dommens dag skal Gud vise seg som en rettferdig dommer. Det som avgjør hvor vi skal tilbringe evigheten, er hvordan vi stiller oss til Jesus Kristus. Hvis Jesus har frelst oss, går vi fri, men hvis vi dør i vår egen synd uten å få del i Jesu frelsesverk, åpenbarer Gud i sitt ord at man går evig pine i møte i det som Jesus kaller for Ildsjøen(Matt 7; Joh Åp 20,15). ( For en fyldigere lesning om helvete, anbefales Francis Chans bok ”Over og ut med helvete?”)
            Det er med tungt hjerte vi må se hvor alvorlige konsekvensene er av synd. Det er med et gledelig hjerte vi kan erkjenne at Gud har sendt sin sønn som verdens frelser, Jesus!

Jesus som sonoffer

            På dommens dag et det bare et kriterium som er gyldig for Gud. Et syndefritt liv. Satt under Moseloven ser vi at ingen mennesker oppfyller det kravet, utenom Jesus. Jesu offer på korset er et gyldig offer i Guds øyne, som frikjøper syndere fra konsekvensene dens, i og med at Jesus har blitt påført dem. Når Gud da skal dømme en synder, og synderen peker på Jesu offer, går synderen fri. Dette gjør at frelste ikke trenger å frykte for dommens dag, for Jesus har tatt den i mitt og andres sted.

Dommens dag og våre liv


Dommens dag setter et perspektiv over livet vårt på at Jesus kommer tilbake for å oppfylle all rettferdighet. Da skal Gud holde en dom over alle mennesker, som vil vare fra evig tid. Frem til vi dør, eller at Jesus kommer tilbake, påvirkes utfallet av denne dommen etter hvordan vi forholder oss til personen Jesus. De som følger Jesus, lever med et evighetsperspektiv over livet sitt. Hvis du har noen spørsmål, ta gjerne kontakt på tageemilgood@gmail.com.

søndag 4. oktober 2015

Melk eller fast føde- Oppstandelsen

Oppstandelsen

Jesus lever! Brungende lød det fra kvinnenes røst da de fortalte de sjokkerende nyhetene til disiplene: Han lever! Jesus lever! Graven er tom! Hva var det som skjedde, tenkte disiplene? Peter og Johannes løp opp til graven, omtrent på instinkt: Der var den! Graven, steinen flyttet, og den var… tom!

            Oppstandelsen fra de døde er fundamental i vår tro. Hvis ikke Jesus stod opp, ville vi ha vært de største idiotene i denne verden. Hvorfor? Kunne du ha fortsatt å tro på Jesus som verdens frelser, selv om Han ikke stod opp fra de døde? Tenk litt på det. Hvilket dypt mysterium er det som ligger i den?

            La oss forsøke å trenge dypere inn i denne hendelsen og hva det betyr. Oppstandelsen er de gode nyhetene om at Jesus er verdens frelser! Hvordan da? Syndens lønn er døden ( Rom 6,23). Det er dommen som henger over oss alle. Da Jesus ble ofret som et slaktoffer for våre synder, og ble objektet for Guds intense vrede over synd, endte det med at Jesus døde. En dag. To dager. Tre dager. Så stod han opp. Døden kunne ikke holde på Ham, fordi den hadde ikke noe juridisk krav på Ham. På grunn av at Jesus var uten synd, kunne Han ikke være i dødens varetekt. Noen vil innvende; Han tok på seg vår synd, er han ikke da en synder som fortjener å dø som alle andre? Nei, for det å ta på seg andres synder, med dens tilhørende konsekvenser, er ikke en synd i seg selv, snarere tvert imot! Derfor kan ikke døden holde på Ham! Gud bekrefter Jesu syndfrihet ved å reise Ham opp. Gud bekrefter at Jesus er den lovede Messias, eller verdens frelser om du vil. Man kan være så frimodig at Gud måtte oppreise Jesus fra de døde, for å vedlikeholde universet og dets grunnregler. Man kan kalle det en ”naturlov” at døden ikke kan holde på syndfrie personer.
           
            Hva betyr dette for meg, da? Det betyr at når Kristus har sonet vår dom, og tatt vår straff, så betyr det at i Jesus skal vi få del i oppstandelsen fra de døde på dommedag. Da kan vi stå ”ren og rettferdig, himmelen verdig”, fordi Jesus står i vårt sted i Guds øyne. For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. På grunn av Jesu gjerning, kan vi stå rene fremfor Gud. På grunn av Jesu liv, blir vi rettferdige. Ved vår tro på Jesus, får vi del i Jesu liv, og Gud kan rettmessig si at straffen er sonet, fordi Jesus gjorde det i vårt sted.

            Ikke nok med det, men vi får også identitet som Guds barn ( Rom 8), og vi får del i den arven som er lovet til Jesus. Med andre ord: Vi har en ufattelig rikdom i Jesus som ikke verden kan ta ifra oss. Som Augustin sier i sin bok ”Guds by”: En kristen kan ikke si at han mister alt. Har han mistet Jesus? Hvis ikke har han ikke mistet noen ting.”


Vær frimodige, søsken, Jesus lever!