søndag 25. oktober 2015

Jesus møter en spedalsk mann

I dette innlegget skal jeg ta for meg situasjonen i Markus 1,40-45 hvor Jesus tar på en spedalsk mann, for så å helbrede ham.
            Det greske ordet for en spedalsk er ”lepros” . Spedalskhet er en hudsykdom som skaper store sår på kroppene til dem som er rammet, og det fører til delvis lammelse i de kroppsdelene som er rammet. Dette fører til at enkelte uten behandling, kan få svært deformerte kropper, og utsette seg for ulykker fordi de ikke har så god følelse i enkelte kroppsdeler. På Jesu tid levde de spedalske for seg selv, og de måtte rope Uren! Uren! Fra lang avstand når de nærmet seg friske mennesker ( 3. Mos 13,45-46). Det hersket en stor frykt for denne sykdommen. I språket vårt har vi uttrykket ”å være som en spedalsk”. Det innebærer å være utstøtt av samfunnet.

            I denne situasjonen er Jesus rundt omkring i Galilea og forkynner (Mark 1,39), og en spedalsk mann kommer til Ham og faller på kne. Mannen bønnfaller Jesus om å gjøre ham ren, og Jesus tar på ham, for så å si at Han vil. Mannen blir helbredet for sykdommen sin.
            Denne spedalske mannen trosset alle de sosiale kodene, og trengte seg fram til Jesus, og falt ned på kne. Jesus står nå ansikt til ansikt med en mann som lider av en ”uhelbredelig” sykdom,  som er svært smittsom. Hvordan mannen så ut, vet vi ikke. Det vi vet er at de fleste av oss hadde løpt bort hvis vi hadde vært i den samme situasjonen som Jesus. Jeg ser for meg at folkene rundt forbløffet observere hva som skjer.
            Jesus rekker ut hånden sin og tar på den spedalske (v. 41), fordi Han fikk inderlig medfølelse med ham. Hva tror du folkene rundt tenkte om Jesus når de så Han berøre en spedalsk mann? Vi må bruke tid for å fatte hvor sjokkerende denne handlingen er i den konteksten den utspiller seg. Hvis man ble smittet av sykdommen, var ens liv i det normale samfunnet over. Jesus tar på mannen, før Han helbreder ham.
            Så kommer helbredelsen, hvor Jesus setter mannen fri fra sykdommen, og gir han et nytt liv i gave. Han får komme inn i samfunnet igjen. Mannen får videre (v. 43) beskjed om ikke å fortelle hendelsen til noen, men bære fram et renselsesoffer til presten. Vi kan derfor ikke vite om det var andre tilstede når dette hendte, men vers 45 forteller oss at mannen fortalte det videre til svært mange.
            Jesus ble oppsøkt av de utstøtte, og oppsøkte dem selv og kom med frihet, legedom og frelse. Jesus er ikke redd for å berøre urene mennesker, men ønsker å frelse dem. Hvis du føler at livet ditt er urent på grunn av diverse synder, ting du har gjort, følelsen av å være uren m.m, så ikke la det hindre deg fra å falle ned på kne til Jesus å rope om hjelp. Den spedalske trosset samfunnsnormer for å komme til Jesus å bli fri fra sykdommen sin, på samme måte må du og jeg trosse alt for å komme til Jesus for å få liv, samme hvor urene vi føler oss. Jesus lever i dag, og er mektig til å frelse fortapte syndere. En billedlig måte å tolke denne teksten på, er at Jesus tar den spedalskes sted. Han ender selv opp som en ”spedalsk” blant jødene, da de dømmer Ham for gudsbespottelse og korsfester Ham (Mark 14,64; Mark 15,20b-32).

Oppsummering

Hvis vi våger å trosse alt for å bøye kne forran Jesus, og rope ut etter liv, så vil Han gi oss liv. For Jesus er livet, og Han kom for å gi seg selv for at vi skal bli frelst ( Joh 3,16). Jesus tok på den spedalske før Han helbredet ham, og endte selv som en ”spedalsk” for å dø i vårt sted.

Kilder:   www.snl.no/lepra 
              Markus 1,40-45

              

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar