mandag 9. november 2015

Den Norske Kirke

Den Norske Kirke er en tradisjonssterk, bred kirke hvor flesteparten av det norske folk står som medlem. Den betyr mye for norsk religiøsitet, og har formet kulturen i vårt land i hundrevis av år. Kirken har gått som en rød tråd i historien i Norge. Oppturer og nedturer, sykdom og død. Glede og sorg. Undertrykkelse og frigjørelse. Kirken har forkynt de gode nyhetene, og har som alle hatt sine utfordringer og problemer i "hjemmet".

I løpet av de siste hundre år har det skjedd en svært hurtig utvikling innenfor det teologiske planet til DNK. Den liberale akademiske teologien satte sitt preg på prestestanden, og professorstolene på UiO og etter hvert Menighetsfakultetet ( for en liten innføring se her). La oss se litt på store enkelthendelser det siste hundre året.

1953: Helvetesstriden
1961: Den første kvinnelige presten ble innsatt, Ingrid Bjerkås.
1978: Loven om selvbestemt abort blir vedtat med en stemme på stortinget. Kirken er passiv.
2017: En vigselsliturgi for homofile mennesker vil sannsynligvis bli vedtatt.


Hva blir forkynt? 

Hva blir forkynt i DNK? Er det et frigjørende evangelium? På det store plan, nei. Lov og evangelium blir ikke forkynt, og mennesker blir ikke kalt til omvendelse og tro. Gud hater synd. Når kirkens biskoper og tilsynsmenn fører kirken til et punkt hvor de velsigner noe som Gud hater, i Jesu navn, er kirken falt fra. Det er sterke krefter i sving på fakultetene, i prestestanden, lobbyorganisasjoner, og de som må lide for dette er folket. Det norske folk får ikke lenger høre et frigjørende evangelium fra dens ledere ( biskopene og kirkemøtet).

Anbefaling

Jeg vil anbefale alle som har Jesus som sin Herre og Frelser, og Gud som sin kjærlige og gode Far, til å trekke seg ut av Den Norske Kirke. Gud sin frelsesarm er svært lang. Mennesker blir frelst i DNK, men det er på høy tid å trekke seg ut i eksil. NLM oppretter trossamfunn på grunn av at de innser det uungåelige. IMFs leder vurderer å anbefale folk å melde seg ut av DNK. I de siste tider skal det være et stort frafall i kirken (Matt 24-25, og det vil polarisere seg. Kirken har drevet med en stor forvirring av folket, på områder hvor den ut fra bibelen burde være klokkeklar. Skal man underordne seg eldste og tilsynsmenn som setter sine egne ord over bibelen? Det stemmer ikke med 1. Tim 3 sine kriterium på hva tilsynsmenn og eldste skal.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar