søndag 19. juni 2016

Evangeliene i det nye testamentet - Markus

I forrige innlegg så vi på noen kjennetegn med Matteusevangeliet. Vi så at det er strukturert med fem taler, fokuserer på Jesus som oppfyllelsen av skriftene. Evangeliet startet med en ættetavle som trakk linjene tilbake til Abraham, og avsluttet i et klimaks hvor vi befales å ta evangeliet til hele verden.


I dette innlegget skal vi ta for oss Markusevangeliet. Dette er det korteste, og består av 16 kapitler. Hvis du setter deg ned og leser gjennom evangeliet i en helhet, så merker vi med en gang at det er et høyt tempo i evangeliet. Det er mange hendelser som skjer, og hyppige skifter i lokaliseringer. Vi finner ikke de lange talene som i Matteus som bretter seg ut over flere sider. Som en bekjent av meg gjorde meg obs på, går ordet "straks" igjen hele 30 ganger, sammenlignet med Matteus hvor det dukker opp 17 ganger (Matteusevangeliet er rundt 50 % lenger enn Markus).


Hvem er Markus?
Hvem er det som har skrevet denne boka? Markus er jo ikke en av apostlene, så hva kan vi vite om ham? Det er snakk om Markus med tilnavnet Johannes. Han var med Paulus og Barnabas på en av misjonsreisene, og var Barnabas´ fetter (Kol 4,10). Han var kjernen over en strid mellom Barnabas og Paulus, på grunn av at han ikke fullførte den første misjonsreisen. Striden ble så bitter at Paulus og Barnabas skilte lag(Apg 15,36-41). Markus hadde et nært forhold til apostelen Peter, som kaller ham hans sønn i 1. Peter 5,13. Undrende over disse linjene kan vi si at Markusevangeliet kanskje har sitt utspring i apostelen Peter.


Rett på sak
Markusevangeliet starter på følgende måte:

Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds sønn. 

Videre i det første kapittelet blir Jesus døpt av Johannes, og starter sin gjerning. I Lukas og Matteus har vi barndomsfortellingene, men hos Markus er det rett på sak i Jesu gjerning. Vi ser at Markusevangeliet har mer fokus på Jesu handlinger, enn ord. Med det menes bare at det ikke har skrevet ned like mye av Jesu taler, som for eksempel Matteus.


Messias-hemmeligheten
Flere ganger i evangeliet nekter Jesus å gi til kjenne hvem han egentlig er, eller la andre gjøre det(For eksempel 1,34; 1,43-44; 3,10-11; 5,43) Etter Peters at Peter bekjenner at Jesus er Messias, lar Han disiplene vite at Han er det. Resten av menneskene får ikke vite det før etter Jesu død og oppstandelse. Hvorfor Jesus valgte å holde det hemmelig, vet jeg ikke. Det er en hemmelighet for oss. Peters bekjennelse blir på mange måter vendepunktet i evangeliet. Da vet Jesus at de nærmeste, apostlene, vet hvem han er. Etter dette taler Jesus mye mer direkte.


Guds kraft
Evangeliet som vi så ovenfor, fokuserer på Jesu handlinger og tar med et bredt spekter av hendelser. Jesu makt blir derfor et fremtredende element. Han har makt til å helbrede syke. Makt over naturkreftene (Kapittel 4), makt til å lage mat så og si ut av ingenting, makt til å kaste ut onde ånder, makt til å se hva andre tenker.


"Alle var slått med undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde" - Markus 1,22


Evangeliet og oss
Evangeliet avsluttes med Kristi himmelfart og misjonsbefalingen. Det som står igjen etter å ha lest evangeliet, er utfordringen på hvordan du forholder deg til det du har lest. Vi kan si at Markus er mer evangelistisk i formen. Menneskene som blir presentert fremtrer ikke feilfrie; tvert i mot. Peter svikter. Disiplene forstår ikke hva som skjer mange ganger. De er trege til å forstå og trekke linjer. Gud griper inn i livene deres gjennom Jesus med frelse tross alt, fordi han elsker dem. Markus vitner til oss om at verdens frelser er kommet, nå er det presentert for deg - hvordan forholder du deg til det? Ønsker du å få syndene dine slettet ut og bli forsonet med din Skaper, eller vil du ikke ha noe med Han å gjøre?


"Tiden er inne. Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!" - Markus 1,15



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar