søndag 12. juni 2016

Evangeliene i det nye testamentet - Matteus

Fire av bøkene i det nye testamentet er evangelier. Dette er Guds ord som blir tilregnet fire forskjellige forfattere, og de har alle sine særtrekk. Evangelium betyr gode nyheter, og felles for dem alle er at de gir en gjenfortelling av Jesu liv og virke, død og oppstandelse. De gir oss alle en biografi om Jesus, og presenterer lignelser, underfortellinger, møter mellom Jesus og andre mennesker, diskusjoner, forkynnelse til omvendelse og tro og mye mer. Vi kan si at evangeliene gjenforteller mye konkreter, mens brevlitteraturen ofte er på et mer abstrakt nivå. Et eksempel på dette er at vi ikke får en lang utleggelse om hva Jesu død på korset, mens Paulus og Hebreerbrevet bruker mye plass på å gå i dybden av hva hendelsen innebærer.

Jeg ønsker i de neste fire innleggene å gi en kort innføring i noen særtrekk ved evangeliene, og understreker at vi bare skraper litt i overflaten av disse fantastiske gavene disse bøkene er til deg og meg.


Matteusevangeliet
Matteusevangeliet er det første og det lengste. Det blir av kirkefedrene tilskrevet Matteus, eller
tolleren Levi. Det består av 28 kapitler. Det starter med en ættetavle som trekker linjene helt tilbake til Abraham, patriarken (Matt 1,1-2), og det slutter med misjonsbefalingen, og løfte om at Jesus vil være med dem alle dager inntil verdens ende (Matt 28,16-20).


Noen mener at evangeliet er bygd opp av fem taler, og trekker da linjene til de fem mosebøkene som en bærende struktur i evangeliet. Vi ser fem ganger at ( F. eks Matt 7,28-29; 11,1; 13,53; 19,1 og 26,1-2) Jesus avslutter en tale, og forlater stedet han har talt på. Talene er blant annet bergprekenen i kapittel 5-7, lignelsene om himmelriket i 13,1-52, og om endetiden i 23,1-25,46).


Håpet om Israel som en politisk supermakt
Jødene venter på Messias, den salvede. Han skal komme for å gjenopprette Guds Israel, og igjen gjøre Israel til en overmakt. Begrepet "Davids falne hytte" som vi ser i GT(Amos 9,11), røper forventningene som jødene bygget opp om at Messias skal gjenopprette Israel som en politisk og kultisk supermakt. Disse forventningene ble ikke møtt da Jesus ikke gjorde dette, men i stedet døde på et kors. I fariseerisk jødedom vil dette omtrent være anti-messiansk; det totale nederlaget. Dette kan hjelpe oss til å forstå hvorfor Jesu oppfyllelse av skriftene blir så tungt vektlagt i Matteusevangeliet (Se for eksempel 1,21-23, 2,5f.15.17f). Gud fører tråden videre, men på en måte som ingen kunne forutsi; et frelsesmysterium.


Halakh - Livet med Gud
Det hebraiske ordet halakh betyr vandring. På bibelens tid i Israel var det viktig å ha den rette halakh i forhold til Gud. Matteus lar oss ikke klippe og lime vår egen etterfølgelse av Jesus. Vi blir utfordret til å la hele livet vårt bli formet av Gud, og få et helt nytt sinnelag. Bergprekenen i Matteus 5-7 er som en ild som kaller oss til omvendelse, tro og omsorg for de minste. Matteusevangeliet tilbyr ikke en billig nåde som Dietrich Bonhoeffer har skrevet om. Når vi møter Jesus må vi ta et valg om vi ønsker å følge ham, eller ikke. Matteusevangeliet argumenterer for at den kristne halakh er den rette, ikke den jødiske. Dette er en kulturell reise vi må foreta for å se hva som farger evangeliet.


Dypdykket
Jeg har ikke fått frem alle hovedmomentene, men plukket ut noen få som jeg håper kan inspirere deg til å ta opp din bibel og lese i takk og tro til Gud. Hvis du ønsker, anbefaler jeg å prøve å lese hele Matteusevangeliet uten stopp en gang. Dette gir en god helhetsoversikt, noe som ofte uteblir når vi hører noen vers her og der. Har du innspill eller spørsmål, kommenter gjerne eller ta kontakt på fyrlyset@gmail.com




Videre lesning
Introduction to the new testament - D.A Carson (Tar for seg hver bok i NT og dems særpreg).






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar