onsdag 3. august 2016

Johannesevangeliet

Johannesevangeliet blir ofte anbefalt som ei god bok å starte i hvis man ikke har lest i bibelen før. Det kjære bibelverset "For så høyt har..." er fra denne boken. Kanskje er det fordi dette evangeliet fokuserer så mye på Jesu person. I dette evangeliet finner vi mye informasjon som vi ikke finner i de andre. Der hvor Markus kan sies å ha et høyt tempo med mange lite utdypede situasjoner etter hverandre, har Johannesevangeliet et mye saktere tempo. Vi får et innblikk i Jesu bønneliv. Vi får også høre samtaler med mennesker som er nysgjerrige på hvem Jesus er.


Forfatter
Dette evangeliet tilskrives Johannes. Johannes var en av disiplene til Jesus. Han var en av de tre nærmeste, sammen med Peter og Jakob. Han blir ofte kalt kjærlighetens apostel. I Johannesevangeliet tales det om "Han som Jesus hadde kjær"( 13,23, 20,2, 21,7 og 21,20). Johannes er også forfatteren av Johannesbrevene, og Johannes åpenbaring. Noen som stiller seg kritisk til kirkehistoriens akkreditering av Johannes som forfatter, mener at det er Lasarus som ble vekket opp av de døde i kapittel 11. Dette menes fordi Jesus var svært glad i ham (11,3), og at ordene om disippelen som han hadde kjær ikke dukker opp før i kapittel 13,23.


Johannes var en av Sebedeus-sønnene. Han var nidkjær på Jesu vegne, og sa følgende en gang Jesus ble avvist av Samaritanerne:


"Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: "Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?" Lukas 9,54


Det var altså en sterktroende mann som mente seg å kunne kalle ned ild fra himmelen til straffedom for avvisningen av Jesus. Det gikk heldigvis ikke slik som de spurte om. I Markus 3,17 blir Sebedeus-sønnene også kalt for tordensønnene. Sebedeus-sønnene var ikke beskjedne, og ba også om å få sitte ved Jesu høyre og venstre side i himmelriket (Mark 10,35).


Stil 
Johannes bruker samtaler, misforståelser, ironi og symbolsk språk i sin skrivemåte. Som nevnt ovenfor er maler Johannes samtaler og scenene mye mer ut enn f. eks Markus. Mye av talene til Jesus i de andre evangeliene finner vi ikke igjen i Johannes, og omvendt. Det er bare en eksorsisme i dette evangeliet. Budskapet er dualistisk, og tegner et klart skille mellom verden og de som er disipler av Jesus.


Budskap
Begynnelsen er svært vakker og poetisk i formen. Det spiller på 1. Mosebok sin start med all dets tyngde, og forteller oss vakre, store sannheter om Gud og Jesus:


"I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til
i Ham, var liv,
og livet var menneskenes lys" Joh 1,1-4


I kapittel tre og fire får vi blant annet to lange samtaler med Nikodemus, og en samaritansk kvinne. Videre får vi sannheter om Jesus, og en scene i kapittel seks som kumilerer i følgende ord av Jesus i vers 53-55:


"Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk"


Her ser vi hvordan Jesus setter tilhørerne på spissen. Her gjelder bare enten, eller. Med tanke på hvor nøye jødiske skikker var på håndtering av døde mennesker og blod generelt, vil det for ikke-troende jøder å bli bedt om å spise et menneskes kjøtt og blod, vekke anstøt. I kapittel 10 så kommer en rekke Jeg-er utsagn. Her sier blant annet Jesus at han er porten til frelse, den gode gjeteren og at han er Guds sønn. I 2. Mosebok kapittel 3,14 sier Gud når Moses spør om hans navn: Jeg er den jeg er. Når Jesus bruker ordene Jeg er, så spiller det på disse strengene. 


Videre så vekker Jesus opp Lasarus i kapittel 11, og begynner etter sitt inntog i Jerusalem. Her males selve skjærtorsdagsscenen ut, og den varer fra kapittel 13-18. Det er hele fem kapitler viet til denne enkelthendelsen. Så følger lidelseshistorien med en lengre dialog med Pilatus som vi ikke finner i de synoptiske evangeliene. Tomas tvileren kommer i kapittel 20,24-31, hvor Jesus sier at salige er de som ikke ser, og likevel tror. Evangeliet slutter med en seanse hvor disiplene er gått tilbake til fiskingen. Han viser seg for dem på stranden, og spør Peter tre ganger om han elsker ham. Boken avsluttes med at det ikke ville være nok bøker til å skrive ned alt Jesus hadde gjort; ingen bøker kan romme Gud. 


Johannesevangeliet, meg og deg
Johannesevangeliet stiller oss på valg. Velger du Jesus, eller ikke? Ønsker du å velge verden, eller Jesus? Vi får et dypt innblikk i Jesu tanker, bønneliv og samtaler som ikke de andre evangeliene gir i samme grad. Jesus vasker disiplenes føtter, og sier at den største av oss, skal være alles slave (Kapittel 13). Ønsker vi å gå igjennom porten, spise livets brød og høre stemmen til gjeteren? Vi utfordres og gledes over denne boken med Guds ord.


"Slik som Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

 - Joh 3,14-17








Videre lesning: 

D.A Carson: The Gospel according to John. 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar